Agent-Krigen

DA TOM CRUISE og hans mannskap valgte Norge og Prekestolen som innspillingssted for en nøkkelscene og seriens mest vågale stunt til nå, gikk det en hallelujastemning blant tabloidene samt turist- og reiselivs- næringen. Nervepirrende action i vår mest kjente fjellformasjon skulle løfte Mission: Impossible-seriens gjentagende «fall-triks» til nye høyder. Endelig er det duket for filmen som nok en gang setter Norge på verdens- kartet.

Agentfranchisene

Konseptet Impossible Mission Force ble etablert med TV-serien Mission: Impossible (1966) som gikk i syv sesonger og som var den mest populære av 1960-tallets spionserier.

Den ble nok en gang forsøkt relansert i 1988, men med gjensynet var kortvarig. Spillefilmen Mission: Impossible (1996) ble Tom Cruises gjennombrudd som actionhelt og det som skulle bli hans store franchise. I løpet av fem filmer har Cruises karakter Ethan Hunt ut- viklet seg parallelt med to andre agenter. Den eldste er James Bond som i over 50 år har blitt tolket på ulikt vis av seks forskjellige skue- spillere i takt med at verden har forandret seg. Den andre er Matt Damons hardtslående Jason Bourne-karakter. Disse tre seriene har imitert, stjålet fra og blitt inspirert av hver- andre, noe som bare har gjort dem bedre.

Mission: Impossible

James Bond hadde hatt monopol på agent- filmen siden 1960-tallet og først i 1996 skulle dominansen brytes. Den kalde krigen var over, men en ny agentkrig var i anmarsj. I Mission: Impossible kjemper agenter og muldvarper en innbitt kamp om å skaffe opp- lysninger om konkurrerende agenter. Noe går galt og oppdraget er blåst. Agenten Ethan Hunt blir anklaget for å ha drept sin egen etterretningsgruppe og er nå på flukt. Filmen var en god og nervepirrende spenningsfilm, som i tillegg til Cruise, hadde et solid skuespillerensembe bestående av Jon Voight, Jean Reno og Ving Rhames. En relativt beskjeden start på serien skulle vokse seg til en stor og vågal franchise.

Kjenntegn

Serien skulle etter hvert kjennetegnes for sine mange spesialiteter. Allerede i første scene i den første filmen etableres maske- spillet. En karakter gir seg ut for å være en annen, for deretter å rive av seg en maske. Slik klarte filmene å lage en gimmick og et sluttpoeng hvor man kunne endre på hvem som lurte hvem. I franchisens fjerde film harselerer man med maskebruken i de tre første filmene, og de tyr i stedet til en enkel forkledning. Et annet kjennetegn er hvordan oppdraget formidles. Et selvdestruerende bånd kan være briller, engangskamera eller en ironisk russisk telefonautomat som ikke destrueres. Det tilsynelatende umulige opp- draget, kuppet, eller innbruddet er filmens spektakulære salgsargument og innebærer halsbrekkende stunt. Som i kuppfilmen trenger også oppdraget et team og i denne serien tilføyes nye folk i hver film.

Superstunt

Med Prekestolen vil det spektakulære super- stuntet i Fallout være et stort trekkplaster for nordmenn. Tom Cruise gjør alle disse vågale stuntene selv, og mye av markedsføringen ligger nettopp i hva han selv utsetter seg for. I den første filmen klamrer han seg fast på TGV-toget i Frankrike og blir jaget av et helikopter i høy hastighet. I andrefilmen klatrer han i et umulig fjellformasjon, i tredjefilmen gjøres et vågalt sprang mellom to bygninger i Shanghai. Dette overgås i fjerde film med klatring på utsiden av verdens høyeste bygning i Dubai, 600 meter over bakken, før han henger på utsiden av et fly i forrige film. Fall under klatring har i seg selv blitt et kjennetegn under hovedstuntet, noe vi også får se på Prekestolen.

Jason Bourne

Brian De Palma ga den første filmen en forfriskende paranoid og frenetisk stil og hadde gitt det forslitte agentfilmen hard konkurranse. Pierce Brosnans Tomorrow Never Dies (1997) klarte ikke å imponere og det store slaget skulle komme i overgangen til det nye millenniet. Mission: Impossible II (2000), The Bourne Identity (2002) og Die Another Day (2002) skulle konkurrere, imitere og stjele fra hverandre. Den første filmatiseringen med Matt Damon av Robert Ludlums spionserie hadde i sin enkelhet et friskere, mer spennende og innovativt formspråk enn de siste Bond-filmene som i stor grad gikk for dataeffekter. Bourne var intrige, spenning og tempo. Det var en veltrent og realistisk draps- maskin på en førsteklasses actionreise gjennom Europa. Filmen ble ikke like suksessfull som Mission: Impossible og Tomorrow Never Dies, men det er lett å se hvordan disse franchisene så en ny, sterk konkurrent og behovet for evolusjon.

James Blond

Relansering av en mer fysisk og hurtigere Bond kom som en følge av de nyervervede rettighetene til den første Bond-romanen Casino Royale som ga mulighet til å ta karakteren tilbake til sine litterære røtter. Denne franchisen hadde gradvis blitt dratt i feil formelbasert retning, og en innovativ og ny start krevde en ny skuespiller. Serien ut- viklet seg fra klisjéfulle Die Another Day til en muskuløs, alvorstung og moderne versjon av Steve McQueen med lyst hår og blå øyne. Tøyset var fjernet, de forslitte humoristiske linjene var erstattet av solid dialog og de absurde stuntene ble jordnære og realistisk.

Kroppskrigen

Bourne var synonymt med alvor. Bond byttet ut humor til få enkelte tørrvittigheter. Hunt ble derimot gradvis mer og mer akkompag- nert av morsomme biroller. Der den ene franchisens film hadde et spektakulært stunt, var det garantert at neste film i den andre franchisen måtte overgå dette med noe enda mer halsbrekkende. En stadig utvikling av hovedpersonens kropp ble også sentral. Den muskuløse Daniel Craig hadde en fysikk i Casino Royale som overgikk det vi tidligere hadde sett hos de to andre. Perfeksjonerte muskler var tilsvaret fra Damon i åpnings- scenen til Jason Bourne. Cruise er den eldste av disse tre og har derfor også mest å bevise, dermed måtte også han vise fram sin bare overkropp i femtefilmen Rogue Nation.

Abrams-faktoren

Seriens regissører har alle satt sine ulike sær- preg på filmene. Brian De Palmas førstefilm var frenetisk og paranoid og gjenspeilte skygger av den kalde krigen. John Woo prøvde å innføre Hong Kong-filmens heseblesende skytescener i slo-mo, men de passet ikke helt inn. I stor grad kan man takke J. J. Abrams for å ha fornyet og tatt Misssion: Impossible i en ny retning. Først som regissør på tredjefilmen, deretter som fast produsent. Abrams presenterte en sårbar Hunt med et privatliv samtidig som han løftet nivået med bedre flyt, bedre koreograferte actionscener og en mer strømlinjeformet film. Brad Bird gikk for det spektakulære med hasardiøse stunt mens de to siste ble regissert av Christopher McQuarrie som ble hyret etter sam- arbeidet med Cruise på Jack Reacher (2012).

Fallout

I Fallout er seriens klassiske forteller- elementer på plass og nok en gang handler det om et oppdrag som går galt. En global katastrofe må for- hindres, tiden er knapp og agenter må kjempe mot agenter. Det blir et spekta- kulært oppdrag, en dose humor og halsbrekkende stunt i actionscener som er skrudd opp et hakk høyere. Jeremy Renner er dessverre ikke med, innspillingen kolliderte med Avengers: Infinity War, men filmen spinner videre på Hunts privatliv. Christopher McQuarrie fikk sperret av området ved Prekestolen i flere dager og filmet kampscenene på fjellmassivet i IMAX. Her er målet å overgå scenen hvor Cruise henger på utsiden av et fly i forrige film. For oss nordmenn burde dette være en attraksjon i seg selv.

Neste film

Mission: Impossible-franchisen med seks filmer ligger inntektsmessig, på verdensbasis, like bak Bond. Interessant nok er Bourne-karakteren mer populær enn Hunt på norske kinoer. Dette kan kanskje stuntet i Prekestolen gjøre noe med? Ser man bort fra spin-off-serien Treadstone, så står Bourne-franchisen på usikker grunn. Damon har gjentatte ganger uttalt at han ikke ønsker å gjøre noen ny Bourne-film uten Paul Greengrass, mens han er åpen hvis manuset er godt nok. Gjennom fire filmer har Daniel Craig forandret den formel- baserte Bond til å bli førsteklasses action og serien til den fjerde største i filmhistorien. Craig begynner inn- spillingen av neste Bond-film senere i år og om han klarer å overgå spektaku- lære Prekestolen gjenstår å se. Svaret får du neste høst.