Han legger Oslo i grus

NÅ OPPLEVER Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp nok en naturkatastrofe når hovedstaden rammes av jordskjelv. Akkurat som i Bølgen er Skjelvet inspirert av en katastrofe som kan inn- treffe. Et jordskjelv i Oslo i 1904 ble målt til 5,4 på Richters skala. Det er utgangspunktet for filmen. Tanken er at der det en gang har skjedd et jord- skjelv, kommer det å skje igjen – man vet bare ikke når. Og jordskjelveks- pertene er enige med filmskaperne som hevder at det er indikasjoner på at man komme til å oppleve et større jordskjelv langs den såkalte Oslograben.

Sjangerfilm

Bølgen viste at man her hjemme på berget er i stand til å lage sjangerfilm som kan konkurrere med Hollywood.

– Hvis vi ikke fyller kinosalene med Skjelvet, så er det mange som blir skuffet, sier regissør John Andreas Andersen. – Men jeg er nokså sikkert på at vi kommer til å overraske folk positivt. Produsenten Fantefilm har også tradisjonelt vært veldig flinke til å overføre amerikanske sjangerfilmer til norske forhold. Vi har ikke de samme budsjettene og dermed tvinges vi til å tenke annerledes. Selv om denne sjangeren gjerne forbindes med amerikansk film så blir dette uansett veldig norsk, både ut fra vår film- og fortellertradisjon. Skjelvet er, som katastrofefilm, en hybrid av en drama- og en actionfilm, forklarer filmskaperen.

– Problemet med Hollywood- filmene synes jeg er at de av og til mister kontakten med karakterene på bekostning av effektene. Du bryr deg ikke så mye om hva som skjer med folk. Vi må tenke helt annerledes når vi skal lage en film på lunsjbudsjettet til en amerikansk film. Det tror jeg er bra – jeg tror det kan bli bedre film av det.

Scandisaster

– Har du noen forbilder innen sjangeren?

– Katastrofefilmer er jo et ganske vidt Om du søker på nettet er det jo alt fra The Impossible – tsunami- filmen med handlingen lagt til Thai- land med Noami Watts og Ewan McGregor, som er en fantasisk bra film, og fikk en Oscar-nominasjon – til filmer som Roland Emmerich- filmer som Independence Day og 2012. Innen sjangeren har vi hele spekteret. Produsenten, Martin Sundland, kaller sjangeren vår for ”Scan distaster”, en skandinavisk vri på sjangeren.

– Det er vel mer en norsk enn skandinavisk sjanger?

– Ja, hvorfor det er slik vet jeg ikke. Jeg føler at vi er inne i en veldig god periode for norsk film hvor det er mange som tør ta modige valg – å ut- fordre konvensjoner og lage filmer som ikke har blitt laget her tidligere. Jeg opplever at det er sterkt samhold i bransjen; vi ser hverandres filmer, grovklipp av filmer og tør å kritisere og være ærlige med hverandre. Vi har Blått Lerret hvor vi tør å vise klipp fra filmer som er uferdige. Når jeg snakker med danske kolleger så er de veldig misunnelige på det. Der holder de visstnok kortene tettere til brystet.

Det som var så bra med Bølgen var at den kom på et tidspunkt hvor vi her hjemme var i stand til lage denne typen film med det som skal til med effekter på en måte som gjorde at publikum ikke følte seg snytt. Det har skjedd veldig mye på spesialeffekt- siden de siste årene, slik at vi i norsk film kan begynne å tenke på andre typer filmer enn vi gjorde før. Nå trenger det ikke lenger bare handle om to mennesker i en leilighet på Torshov.

«Hvis vi ikke fyller kino- salene med Skjelvet, så er det mange som blir skuffet»

Nytt fokus

John Andreas Andersen er utdannet fotograf og har jobbet på en rekke  store produksjoner. Blant annet er han fotograf på den kommende Mordene i Kongo. På merittlisten står også filmer som Hodejegerne, Flaskepost fra P, Kongen av Bastøy og Babycall. Regikarrieren startet med jobben som co-regissør på Uno (2004). Så skulle det gå ti år før neste regijobb Kaptein Sabeltann (2014). Året etter ble det to episoder av Okkupert.

Det var Marius Holst som forslo ham til jobben som regissør på Skjelvet.

– Jeg har jobbet masse med Marius, blant annet i forbindelse med Kongen av Bastøy og nå Mordene i Det var han som foreslo for Martin Sundland at jeg burde regis- sere filmen. For meg har dette vært et stort eventyr.

– Hvorfor har du valgt å bevege deg bort fra kameraet og over i registolen?

– Jeg er bare veldig glad i å lage film. Jeg har alltid sett på meg selv som en filmarbeider, og ikke nødvendig- vis spesifikt fotograf. Det å ha regi på en film som dette gjør at jeg har stor nytte av min tekniske bakgrunn og det jeg har gjort som Det handler mye om å ikke la seg overvelde av alle de tekniske mulighetene, og ikke glemme det personlige dramaet i for- tellingen.

Selvstendig historie

– Man trenger ikke å ha sett Bølgen for å se Skjelvet, understreker han. – Det er to helt frittstående historier. I Skjelvet møter vi noen mennesker som plutselig befinner seg midt i en katastrofe for andre gang.

Den største utfordringen har vært å lage en veldig fysisk film forteller han:

– Når katastrofen inntreffer skal du virkelig føle at du sitter i den fremste vogna på berg-og-dalbanen. Det har gjort at jeg har måtte gjøre en del ting som jeg aldri har vært med på før. Vi bygde en svær rigg i Praha sammen med noen tsjekkiske ingeniører som skal være toppetasjen på Hotel Plaza hvor en stor del av filmen foregår. Det var en stor ut- fordring å overføre det tekniske de skapte til kameraet slik at du virkelig opplever katastrofen. Det var mange som trodde at min største utforingen ble å holde meg unna kamera, men det tror jeg at jeg klarte sånn noenlunde bra, men så hadde jeg da også Bølgen– fotograf John Christian Rosenlund bak kamera.

John Andreas Andersen mener bestemt at filmen tåler sammen- ligning med amerikanske filmer med ti ganger større budsjetter.

– Det mener Med den måten vi lager film på i Norge har vi faktisk muligheten til å lage mer engasjer- ende filmer. Vi trenger ikke å ta hen- syn til hva noen sjefer i et filmstudio mener, eller ta alle de politiske hensynene som amerikanerne må ta. Vi kan lage en veldig spennende film hvor alle krefter drar i samme retning.

Jeg har også på Skjelvet en produsent som er opptatt av sjangerfilm og som kan mer om sjangerfilm enn noen annen produsent jeg har jobbet med.

Amandus

Veien til filmverdenen for John Andreas Andersen gikk gjennom film- klubben i Flekkefjord og Amandus- festivalen.

– Først gangen Amandus- festivalen ble arrangert jobbet jeg og noen andre i filmklubben i Flekkefjord i månedsvis med å lage en film som vi sendte inn til konkurransen – og vi vant. Den selvtillitboosten som vi fikk av det var veldig Av de fire jeg jobbet med på den filmen er det tre som jobber med film i dag – blant annet Geir Hartly Andreassen som har fotografert Den tolvte mann, Max Manus og Kon Tiki.

– Jeg bruker å si at den viktigste filmprisen vi har i Norge ikke er Amanda, men Amandus. Det er selv- sagt en fantastisk ære å få Amanda- prisen, men den inspirasjonen du som barn eller ungdom når du får en slik pris som Amandus tror jeg er minst like viktig for fremtiden for norsk film, sier John Andreas Andersen.