Filmen setter dagsorden

FILMEN, SOM KULTURUTTRYKK, evner fremdeles både å engasjere og provosere. I det siste har debatten rast i media om Marius Holsts Mordene i Kongo og Peter Greengrass´ 22 July . Felles for begge er at de går rett inn i nåtidshistorien. Det skaper engasjement, men også nødvendige diskusjoner om hvor grensene går for den kunstneriske friheten.

Vi trenger flere slike filmer og filmskapere som våker å utfordre både publikum og politikerne.

Den politiske filmen er tilbake

BÅDE I USA OG EUROPA har den politiske filmen fått en opptur. I Polen har tre millioner sett filmen Kler som har den katolske kirkens overgrep som tema. I USA har Michael Moores Fahrenheit 11/9 om Donald Trump og det amerikanske valgkampen skapt debatt. Pål Bang Hansens Kronprinsen (1979) var i sin tid en dristig film basert på virkelige hendelser her hjemme. Filmen handler om en AUF-leder som oppdager at CIA har subsidiert organisasjonen. Filmen skapte debatt. At det kan være farlig å utfordre makten fikk han erfare – Pål Bang Hansen fikk ikke laget noen filmer etter den. Den politiske filmen har lange tradisjoner i Norge tilbake til 1930-tallet og Leif Sindings De vergeløse . Filmer som Camilla Strøm Henriksens Føniks og Tuva Novotnys Blindsone glir inn i den sosialrealistiske tradisjonen. Vi trenger flere slike filmer og filmskapere som våger å utfordre både publikum og politikerne.