På krigsstien i dobbeltrolle

– DA JEG LESTE MANUSET, visste jeg umiddelbart at det var en rolle som passet meg, sier islandske Halldóra Geirharðsdóttir. Hun spiller hovedrollen i Kvinne på krigsstien, som nylig vant den prestisjetunge Nordisk råds filmpris. Med mye humor, musikk og en forfriskende sjangerblanding,
forteller filmen om en kordirigent i slutten av 40-årene som i hemmelig het har gått til sabotasjekrig mot internasjonal utbygging av kraft master gjennom den islandske naturen.

– Det er noe av Benedikt i hovedpersonen. Han har selv vært aktivist, og for mange år siden vurderte han å gjøre en lignende aksjon mot storindustrien – men endte isteden med å bruke ideen til denne fortellingen, sier skuespilleren om filmens regissør Benedikt Erlingsson (Om hester og menn). De to har kjent hverandre fra de var barn, og har jobbet mye sammen som skuespillere.
Likevel tok det lang tid før Geirharðs dóttir fikk rollen – eller rettere sagt rollene, siden hun også spiller hovedkarakterens new agefrelste tvillingsøster.

– Benedikt sa tidlig at jeg hadde det som trengtes for hovedrollen. Men så gikk han bort fra det, fordi han ønsket å finne ekte tvillinger til å spille de to søstrene, forteller hun.

– Når man arbeider lenge med et prosjekt, kommer man etter hvert til et punkt hvor man går tilbake til opprinnelsen. Da fikk jeg prøve meg igjen. Men jeg måtte prøvespille tre ganger, og han gikk mange runder med seg selv før han valgte meg. Så jeg måtte virkelig gjøre meg fortjent til rollene. Om man skal gi en rolle til en venn, må man være enda sikrere, sier hun. Etter en mengde biroller, spiller Geirharðsdóttir omsider sin første hovedrolle i Kvinne på krigsstien.

– Før tenkte jeg at mannlige skuespillere på Island er bedre enn oss
kvinner, for de får jo av og til bedre
betalt. Men de er ikke bedre, de har bare mange flere muligheter til å øve seg i store roller, sier hun.

– Hovedkarakteren er på et vis en actionhelt?

– Ja, hun må kunne kalles en helt. Hun er en ninja! Hun tar kampen hele veien, uten behov for å bli kjent. Når hun ikke får adoptere, vil hun likevel etterlate noe på jorda, for at livet skal ha en mening, sier skuespilleren. Hovedpersonen ønsker nemlig å adoptere et barn, noe som vanskeliggjør krigføringen hennes.

– Vil du si at det er et kvinnelig dilemma?

– Nei, det å ville være forelder er noe menneskelig. En del av feminismen er å anse menn for å være like mye foreldre som kvinner. Og jeg tror både menn og kvinner kan relatere seg til og bli inspirert av denne karakteren. Men jeg liker at det er en kvinnelig helt. Kanskje vår tid har kommet nå!