DET ER IKKE FØRSTE GANG Pål Sverre Hagen tar heltehatten på i filmuniverset. Han er nærmest blitt fast inventar i filmer om norske helteskikkelser. Foruten å portrettere Thor Heyerdahl i Kon Tiki (2012) og medvirke i Max Manus står nå selveste Roald Amundsen for tur, og man kan ikke unngå å spekulere i om han besitter noen helt særlige karaktertrekk som gjør at helterollen passer så godt. Er det snakk om en form for type cast?
– Når jeg tenker gjennom de drøyt tredve filmkarakterene jeg har laget så er jeg glad for at jeg ikke likner for mye på noen av dem. Det er en ganske broket og mangfoldig forsamling og det hadde blitt slitsomt for mine nærmeste om jeg skulle leve ut alle de forskjellige personlighetene sånn til vanlig. Men biografi filmer er jo en spesiell utfordring siden disse karakterene er eller var et virkelig menneske. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått bryne meg på det gjennom både Thor Heyerdahl i Kon Tiki, Nils Onstad (Sonja Henies mann i Sonja) og nå Roald Amundsen i Amundsen. Disse tre er jo veldig forskjellige og jeg opplever at min viktigste oppgave er, innenfor de rammene filmene gir meg, å prøve å komme så nær som mulig det mennesket som finnes bak kjendis- og heltestatusen.
Et møysommelig håndverk
Drømmen var egentlig å bli marinbiolog før han kom inn på Statens Teaterhøgskole og kursen tok en drastisk endring. Pål Sverres filmografi dekker et bredt spekter av
biografiske såvel som fiksjonelle menneske skjebner, og inneholder også et knippe ekspli sitte antihelter. Han kjennetegnes først og fremst ved at han går særdeles nøye til verks med sitt håndverk. I den omfattende research prosessen som unektelig skulle til for å kunne skildre legenden Roald Amundsen kan man lett bli forutinntatt, men det viste seg å være en inspirerende utfordring:
«Roald Amundsen viste seg å være en utrolig mye mer fascinerende og sammensatt person enn det jeg først antok.»
-Jeg trodde jeg hadde en slags formening om hvem dette mennesket var, men Roald Amundsen viste seg å være en utrolig mye mer fascinerende og sammensatt person enn det jeg først antok. Et menneske som har levd et så stort liv med nærmest ubegripelige ekspedisjoner. Det finnes sterke og veldig forskjellige meninger om Roald Amundsen, og dette ganske gåtefulle ved ham er kanskje det som gjør at så mange av oss fremdeles lar oss
fascinere og engasjere 100 år senere. Rett før vi begynte innspillingen kom for eksempel Astrid Furholt fra Birkenes frem til Sydpolen etter å ha fulgt Amundsens gamle rute. Det at Amundsens liv over 100 år senere har inspirert et menneske i dag til å bryte opp fra hverdagslivet og utfordre seg selv i verdens mest krevende villmark, var så inspirerende også for meg som skulle bidra til filmen om ham.
Skuespillerens sannhetsansvar
– I Ut og stjæle hesterportretterer du en fiksjonell karakter, mens biografiske filmskildringer som Heyerdahl og Amundsen skal skildre et levd liv. Har man en form for sannhetsansvar som skuespiller?
– Jeg opplever det å oppsøke fagmiljøet enten direkte eller gjennom litteratur, biografier og arkiver som helt sentralt i arbeidet med biografi filmene. Jeg er kunstner og skal bidra med en kunstnerisk tolkning, men det må hvile på kunnskap fra de som kan mer om dette enn meg. Det er jo en viss vekt på skuldrene å skulle bli en del av Roald Amundsens ettermæle på denne måten og det å ha gjort alt jeg kan i forkant for å bli så faglig kompetent som mulig tror jeg er det eneste som kan frigjøre meg som kunstner.
Historisk korrekthet og for midling av perioden har vært en sentral og spennende faktor i arbeidet med filmen og bidrar til å sette noen av menneskehetens moderne utfordringer i et nytt lys:
– Denne tiden var en ganske utrolig og omveltende tid. Norge var et helt nytt land og ønsket nok å markere seg ute i verden. Det skjedde store endringer innenfor teknologi, sam funn og vitenskap. I det hele tatt er det en omfattende oppgave å skulle prøve å forstå og gjenskape Amundsens verden. Han begynte karrieren med inuittenes tradisjonelle metoder for overlevelse på isen og endte med fly og luftskip. I det spennet mellom natur og teknologi, mellom eldgamle strategier og revolusjonerende oppfinnelser levde han sitt liv. Interessant også at de norske polarpionerene var bevisst på polområdenes påvirkning på hele planetens klima allerede den gangen. Det synes jeg er veldig tanke vekkende i lys av det vi vet i dag om issmelting og klimaendringer.
Mannsdominert historiefortelling
– De rollene du gestalter i henholdsvis Kon Tikiog Amundsen, som tidligere nevnt helteskikkelser i den norske kollektive bevissthet, vitner også om en tid hvor menn har hatt uante mulig heter til å utrette store ting. Hvordan passer disse helteskildringene inn i den likestillingsdebatten som er aktuell i samfunnet i dag? Hvilken plass har den mannlige heltehistorien i Amundsen (forøvrig også i mannlig regi, manus og produksjon) i et filmlandskap som i disse tider nettopp blir kritisert for å fremme et utpreget mannlig perspektiv og blikk på historien?
– Det var viktig for meg at manuset som var utgangspunktet for denne filmen også hadde ambisjoner om noe mer enn bare en film om kappløp mellom nordmenn og engelskmenn mot sydpolen. Jeg opplevde at dette prosjektet også åpnet for muligheten til å se nærmere på hovedpersonen, hans nærmeste og de mange for skjellige meningene om ham.
Ekspedisjoner på denne tiden var nok generelt svært mannsdominerte, kvinner hadde ikke en gang full stemmerett i Norge før året etter at Amundsen kom hjem fra sydpolen i 1912. Denne tiden innebar en konkret brytning på mange plan. Kvinners posisjon i samfunnet var også i endring, og en av de som ikke lot seg begrense av tidens forventninger og trange rammer, er også en av filmens hovedkarakterer. Bess Magids var forretnings kvinne og hundekjører fra Canada og forlovet seg med Amundsen før han dro avgårde på sin siste flyekspedisjon. Hun kunne matche hans erfaring med villmark og det å gå sine egne veier, og det bidro kanskje til at de virkelig kunne forstå hverandre på et dypere plan. Heldigvis har ettertiden gitt oss profilerte norske kvinnelige polar forskere og eventyrere. De har tatt sin selvsagte plass og lar seg inspirere av Amundsen den dag i dag.
AMUNDSEN
REGI Espen Sandberg
MED Pål Sverre Hagen, Katherine Waterston, Christian Rubeck, Ida Ursin Holm, Trond Espen Seim, Ruby Dagnall
MANUS Ravn Lanesskog
PRODUSENT Espen Horn, Kristian Strand Sinkerud, John M. Jacobsen
GENRE Biografi, Drama
NASJONALITET Norge
LENGDE 2 t.
PROD.ÅR 2019
PREMIERE 15.02.2019
Ikonet overskygger mennesket
– Er din gestaltning av Amundsen et utelukkende positivt helteportrett eller blir det også utforsket noen mørke sider av legenden?
– Begrepet helter vel en tittel noen blir gitt av samfunnet som følge av en eller flere ting de har gjort eller fått til. Disse heltedådeneer gjerne det som blir husket og som gjør at dette mennesket blir stående i historien. Samtidig vet jo alle vi som er mennesker at de tingene vi får til og er gode på, ikke er hele historien om oss. For meg vil det alltid være et mål å prøve å komme så nært innpå det mennesket som finnes bak titler og mytologi som mulig. Noen filmer gir større rom for det enn andre. Og nå er jeg kanskje preget av at jeg er med i begge disse filmene, men jeg opplever at Sonja og Amundsen på hver sin måte ønsker å fortelle om mer enn bare det som gjorde disse menneskene til nasjonalikoner.
håper jeg vil kunne oppleves som en meningsfull videreutvikling av den norske biografi-sjangeren. Både Sonja Henie og Roald Amundsen var så store kjendiser i sin tid at kjendisstatusen ironisk nok kanskje gjorde dem vanskeligere å komme nært innpå på ordentlig. Ikonet skygget for mennesket.
En gåtefull skikkelse
Amundsen skildrer polfarerens liv gjennom flere årtier, hvilket stiller store krav til sminke og kostyme, men også til skuespilleren som gjennom kunsten skal projisere skildringobjektets sjel i ulike stadier av livet. Hva har vært de største utfordringene med å skulle portrettere Amundsen i flere forskjellige aldre?
– Jeg vil nok si at det å spille Roald Amundsen gjennom et helt liv i en film som dette er blant det mest krevende jeg har vært borti. Men det å få bli kjent med dette mennesket på denne helt unike måten, gjennom å skulle bli til ham i denne filmen har også vært en stor opplevelse.
Hemmelig Moland-beundrer Pål Sverre Hagen og Hans Petter Moland har arbeidet sammen både på Kraftidiotenog Flaskepost fra P hvor Moland har regi.
– Jeg har vært så heldig å få gjøre hele tre filmer med Hans Petter Moland og det er blant det fineste jeg har vært med på alle gangene. Jeg er rett og slett stor Moland-fan selv om jeg aldri ville innrømmet det så hanhørte det. Så når han spør så sier jeg ja, uansett rolle.
Arbeidet med Ut å stjæle hesterhar også vært en utfordring i forhold til å adaptere en karakter fra en bok til filmrolle:
– Det å gjøre en bok om til film er ikke nødvendigvis enkelt. Noe jeg tror er viktig, og som jeg opplever er en av Molands store styrker, er at han lager film på filmens egne premisser. Han finner hjertet, grunnfølelse i boka og lar et nytt kunstverk vokse ut av det første. Jeg tror det gjør at filmen kan bli en flott opplevelse både for dem som har lest boka og de som ikke har det.
UT OG STJÆLE HESTER
REGI Hans Petter Moland
strong>MED Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Tobias Santelmann, Pål Sverre Hagen, Danica Curcic
MANUS Hans Petter Moland, basert på en roman av Per Petterson
PRODUSENT Turid Øversveen, Håkon Øverås GENRE Drama
NASJONALITET Norge, Sverige, Danmark
LENGDE 2 t. 2 min.
PROD.ÅR 2019
PREMIERE 08.03.2019
Recent Comments